Glassveranda ble etablert medio juni 2009, (mer presist 14.), så nå i juni fyller Glassveranda hele 2 år! :))
Tusen takk til alle dere som pleier å være innom Glassveranda, og tusen hjertelig takk for alle hyggelige kommentarer og hilsener som dere skriver både under blogginnlegg og på Glassveranda sin Facebook-side i hverdagen! Blogging hadde ikke vært det samme uten alle de koselige tilbakemeldingene fra dere! ;)
Det har etter hvert blitt godt og vel 500 blogginnlegg her på Glassveranda med mange, mange tusen tilhørende bilder. Nylig kunne jeg feire 200 000 besøkende på bloggen, og det er ekstra hyggelig å kunne markere 2-årsdagen med å ha passert det magiske følgerantallet 1000 på Facebook!
Tusen takk til alle dere som følger bloggen og, ikke minst, en stor takk til alle dere som har hjulpet til med å spre Glassveranda ut til enda flere interiørinteresserte på Facebook ved å klikke på "Del"-knappen med jevne mellomrom. Mange av dere har også stemt frem Glassveranda i BoligPluss sin bloggliste! Tusen takk for all hjelp! :)) Det er selvfølgelig også kjempehyggelig å se at Glassveranda nå har mer enn 300 google-følgere - "Followers" - og flere nye kommer stadig til. Jeg blir så... ja rett og slett litt rørt jeg, og i tillegg får jeg sant å si litt prestasjonsangst! ;)
Jeg er en av dem som blogger anonymt, har prøvd å tviholde på min anonymitet, jeg har ikke fortalt noen i min omgangskrets om bloggen, men det siste året har bortimot et titalls av våre venner/kjente funnet den på egen hånd. Jeg har fått kun positive tilbakemeldinger fra disse og det er selvsagt veldig hyggelig, men hvis det en dag skulle bli slik at "alle" i nabolaget, jobbkollegaer, foreldrene til mine ungers venner m. fl. vet at dette er min blogg, så bekymrer jeg meg unektelig litt over hva folk vil tenke om at jeg har "lagt ut halve huset og livet vårt" på nettet. I dag er det kun "en eller annen kvinne med navnet Ann" sitt liv og sitt hus som er på nettet! ;) Det kjennes derfor trygt å skrive om hva det enn er jeg måtte ha på hjertet i det øyeblikket jeg setter meg ned for å skrive, men hva med den dagen "hele nabolaget" vårt vet om bloggen? Det forandrer noe... og tanken er ikke så verst lite skremmende...
Jeg har derfor valgt å forbli anonym, men til tider er det vanskelig det også. Nå har det jo f. eks. nylig vært "Glansdagen" i Oslo, -et treff for interiørbloggere i regi av Norske Interiørblogger, og det hadde sikkert vært kjempegøy å være med på. Det er jo også mange fine Giveaways rundt om på de andre interiørbloggene som jeg gjerne skulle vært med i trekningen om, men hvis jeg vinner; Hvor i all verden skal så premien sendes? Det vanskeligste av alt er kanskje når jeg får henvendelser fra interiørmagasiner som ønsker å komme hjem til oss å gjøre "hjemme hos" reportasjer med bilder, intervju m.m. Det siste året har jeg hatt en rekke slike henvendelser, og det er selvsagt veldig, veldig hyggelig, men hvordan si ja til dette når jeg ikke ønsker å oppgi hva jeg heter og heller ikke hvor jeg bor? Jeg synes det er veldig gøy med oppmerksomhet rettet mot bloggen, gøy at de spør om å bruke bilder de har sett her på bloggen, men på bunnen er jeg en ganske sjenert og veldig, veldig privat person som bare ikke er klar for å komme ut av min trygge anonyme tilværelse riktig enda. Kanskje aldri, kanskje neste år, vi får se hva tiden bringer! ;)
Det er nok uansett bare et tidspørsmål før noen jeg kjenner finner bloggen og ikke skjønner hvorfor jeg vil være anonym og derfor forteller andre om den. De jeg vet kjenner til bloggen og identiteten min pr. i dag er alle sammen hyggelige, voksne og pålitelige mennesker som har sagt at de respekterer valget mitt og vil la meg forbli anonym og derfor ikke fortelle andre hvem "Ann på Glassveranda" er, men hva med den dagen noen finner bloggen og velger å ikke fortelle meg det? Det vil jo være naivt å tro at dette ikke vil skje før eller siden. Jeg heter Ann, alt som står på bloggen er jo reelt, hentet fra huset vårt, hagen vår, livet vårt, hjertet mitt, -men kanskje er det nettopp dette som gjør at det føles tryggere å være anonym. For de aller fleste spiller det jo uansett heldigvis ingen rolle hvem jeg er, kun hva jeg skriver hus og interiør, hage og uterom her på interiørbloggen Glassveranda! :))
Jeg håper du vil besøke Glassveranda også i tiden fremover nå som jeg tar fatt på mitt 3. år som interiørblogger, og håper videre at jeg har gleden av å kunne feire 3-årsjubileum neste sommer. Takk for nok et særdeles hyggelig bloggeår, og ha en riktig fin start på den nye uken! :0)
Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.
Følg gjerne Glassveranda på Facebook for regelmessig påfyll av inspirasjon til hus, interiør og uterom:
8 kommentarer:
Hei Ann :)
Tror jeg har vært innom bloggen din for lenge
siden, og skulle ha lagt deg til bloggrollen
min også - men det er nå gjort og jeg trykte
på Liker knappen på facebook også, så nå får
jeg håpe at jeg ikke mister deg igjen :)
Gratulerer så masse med 2 års dagen ღ jeg har
også holdt på snart i 2 år :) Gleder meg til å
følge deg videre fremover... Ønsker deg en flott
uke som kommer, stor klem fra Mette
Gratulerer med jubilèet. Ja, det er mange kloke tanker du gjør deg i dette innlegget. Min plan var også å være anonym, men det ble fort vanskelig og nå vet mange i min omgangskrets om min blogg og følger den regelmessig.
Jeg får bare positive tilbakemeldinger på den, og har til nå valgt å fortsette. Mye fordi jeg vet mange venter på å få følge med på vår store reise til Kina.
Hva som skjer etterpå er usikkert.
Man kan mange gang føle på at mange vet for mye. Og hvorfor er det viktig å skrive? Er det bra at så mange vet?
Det er bra tanker å ha med seg slik at man hele tiden er våken og evaluerer hva man vil og ikke vil.
Ha en fin dag i Glassveranda :)
Hei og gratulerer. Nå er min blogg mye mindre enn din og det vil nok ta 10 år før jeg passerer 200 000. Jeg har et større fokus på hage enn interiør, så Glansdagen var ikke noe dilemma for meg. Jeg var helt anonym kun i 11 mnd. Da kom lokalavisa for å skrive om advent. Det var ingen vei tilbake da jeg kom til å nevne Julebloggen min. Det var absurd da mange kollegaer begynte å lese alt jeg skrev om juleforberedelser, men jeg fikk mange hyggelige kommentarer. Min blogg kommer aldri til å ha bilder av personer/tydelige ansikter. Derfor har jeg funnet ut at det ikke er så farlig om noen kobler meg til huset og hagen vår.
Jeg har skrevet det før: Din blogg var faktisk den første jeg fant. Jeg googlet: dessertvinglass og der var Glassveranda høyt på trefflisten.
Igjen gratulerer.
Du har en kjempefin blogg du kan være stolt av, og det å være anonym er helt ok.
At naboer og venner finner ut at det er deg, er jo heller ikke "farlig" så lenge du ikke bretter ut hele privatlivet, og er ærlig i det du gjør. Er det noen som reagerer negativt, er det vel helst misunnelse.
Uansett; fortsett som du gjør.
Ha en fin dag, klem Laila
Gratulerer med toårsdagen :) Jeg kan godt forstå at man ønsker å være anonym, jeg er bare sånn halvveis anonym selv, men er litt forsiktig med å legge ut veldig gjennkjennelige bilder av barna så der blir det litt sladding av ansikter til tider. Hver og en må få stå helt fritt til å velge det de vil dele synes jeg :) *♥*
Gratulerer så mye med bloggens 2-årsdag! Du har virkelig en inspirerende og kreativ blogg som det alltid er hyggelig å besøke. :)
Ha en fin dag!
Klem,
AW
Heisann.
Grattis med 2 års dagen:) Litt treig... Jeg oppdaget bloggen din for nesten ett år siden, og har vært innom ofte. Selv om du er anonym -så har jeg skjønt hvem du er -siden vi bor i samme by og bydel. Jeg respekterer at du vil blogge anonym. Du har en fin blogg -og jeg kommer til å følge deg videre:)
Lykke til videre.
Gratulerer med toårsdagen! Du har en fantastisk blogg. Det er ikke så ofte jeg kommenterer, men jeg leser alt du skriver og blir utrolig inspirert av dine kreative prosjekter.
Synes det er helt fint at noen er anonyme her i bloglandia. Selv har jeg også valgt å være anonym, og trives med det. Det er jo slik at vi ønsker oppmerksomhet rundt det vi skriver om, ikke nødvendigvis om oss selv som personer.
Det har forresten gått helt fint for meg å delta i giveaways. Man sender jo navn og adresse på mail om man vinner, og da er det bare giveren som får navnet ditt og ingen annen.
Ha en deilig sommer!
Legg inn en kommentar