mandag 8. mars 2010

Til bestefar på Kvinnedagen

Jeg er så heldig av å ha vokst opp tett knyttet til en av verdens mest intellektuelle menn og verdens snilleste bestefar, og det er jeg så uendelig takknemlig for! Han var alltid i godt humør, han hadde alltid tid til meg. Han elsket meg over alt på jord, jeg visste det helt fra jeg var bitteliten, og uten å ha noe som helst vondt å si om mine foreldre, så var han nok den som betød aller mest i livet mitt frem til at jeg selv ble mamma.





Bestefar var meget kunnskapsrik, rolig, reflektert, full av livsglede, elsket planter, blomster og trær, elsket bøker, historie, kunst og filosofi. Elsket livet. Elsket. Han døde i formiddag, på Kvinnedagen, 8. mars 2010. Han ville blitt 97 år til sommeren, og da er ikke døden uventet. Men når man elsker noen så mye som jeg elsket bestefar, er det likevel så uendelig trist når de dør. Det hele synes så uvirkelig, og det kjennes... utrygt at han ikke er her lengre. Han har alltid vært her for meg.







Midt i all sorgen må jeg likevel smile når jeg tenker på bestefar. Jeg har så mange flotte minner fra barndommen min og alt det jeg fikk gleden av å oppleve sammen med bestefar. Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg fikk beholde han i livet mitt så lenge. Takknemlig for at ungene mine fikk gleden av å bli kjent med et så fantastisk fint og tvers igjennom godhjertet menneske.

Jeg lover å lære oldebarna dine viktigheten av bøker og leseglede, kunnskap og utdannelse, det å respektere naturen, livet og andres meninger, viktigheten av regelmessig trening og nok søvn, om grønnsaker og vitaminer, og betydningen av det å alltid ha troen på seg selv, aldri gi opp og det å beholde humøret og humoren også i motgang! Hvor viktig det er å aldri la andre definere hvem du er eller fortelle deg hva du kan/ikke kan klare. Viktigheten av det å leve sakte, og leve nå. -Alt dette som du hele livet var så lidenskapelig opptatt av å formidle først til mamma, så til meg og til slutt til oldebarna dine som du var så uendelig glad i. De gråter i dag de også, men de smiler gjennom tårene når de ser bilder av deg. Takk for all glede, kunnskap og kjærlighet som du har gitt oss. Takk for alle fine minner. Hvil i fred kjære bestefar.

♥A.

Noen av innleggene hvor jeg har nevnt bestefar enten i innlegget og/eller i kommentarfeltet:
"Sommerstemning med..."
"En Buddha i mitt vindu"
"Vår på Glassveranda"

5 kommentarer:

bestemorshage sa...

Min mormor døde 93 år gammel. I minnetalen jeg holdt i begravelsen sa jeg: "Uansett hvor langt et liv har vært, så vil det alltid ha vært for kort for familien."

Tina - Oppussing og Drømmer sa...

Hei Ann:)

Flotte ord, som beskriver en flott mann og det båndet dere to hadde.
Dessverre mistet jeg alle mine besteforeldre så altfor tidlig. Da jeg var 9 år...døde bestemor som var den siste av mine besteforeldre, men jeg husker henne veldig godt, og jeg elsket å høre historier fra gamledager:)

Klem Tina:)

Henriette's innfall og påfunn sa...

Heldig er du som har vokst opp med en slik person i din nærhet. Skjønner at tapet da er stort.

erica sa...

åh vad vackert skrivet!

kram erica
-en annan inredningsbloggare

Ann sa...

Takk for alle fine ord. Jeg var jo tross alt veldig heldig som fikk beholde bestefar i livet mitt så lenge, og han ble en gammel mann, men det er likevel så skrekkelig tungt å innse at han ikke finnes mer... vel, helt borte er han ikke, vi vil alltid ha han med oss i hjertene våre. Jeg har så mange, mange fine minner.

Min bestemor døde forferdelig tidlig, og livets mange tilfeldigheter gjorde at jeg var bestefars eneste barnebarn. Vi bodde også sammen - bestefar, jeg, mamma og pappa - hele oppveksten min. Det er jeg uendelig takknemlig for, og det bidro nok til at vi hadde et så fantastisk fint og nært forhold. Han var bare en helt vidunderlig person; kunnskapsrik, snill, tålmodig, alltid i godt humør og satte umåtelig stor pris på hverdagen og alle de små enkle ting i livet. "Ny dag, nye muligheter!", -det var bestefar, i et nøtteskall :)

Klem, Ann.