Ny dag, nye muligheter!

Starter for ordens skyld med å gjøre oppmerksom på at de 12 herlige sommerbildene som du ser her i dette innlegget tilhører det amerikanske interiør- og livsstilsmagasinet Coastal Living. (All 12 of these beautiful photos shown in this reportage belong to the highly respected American magazine Coastal Living).

Det er 8. mars og nøyaktig 1 år siden kanskje den viktigste personen i min oppvekst døde, -min kjære bestefar. Alle sier "Gratulerer med dagen!" til meg i dag, og de gjør det selvfølgelig fordi det er 8. mars, jeg er kvinne og det er Kvinnedagen i dag, men Kvinnedagen for meg vil for all fremtid være den dagen da min kjære bestefar døde.

Bestefar hadde tro på alle mennesker, uansett kjønn, farge, religion, legning, bakgrunn. Han ville blitt 98 år til sommeren og man skulle kanskje da tro at har var av "gammeltypen", -en slik som ikke kunne lage mat eller vaske hus, en som mente kvinner skulle være hjemme å passe barna, at sertifikat er for menn o.s.v., men det var han så absolutt ikke! Bestefar var en kvinneforkjemper så god som noen! :))

8. mars ble markert i Norge for første gang i 1915, og dette er en dag hvor kvinners situasjon og posisjon i samfunnet skal settes på dagsorden! I Norge er det mange som fnyser av denne dagen og ikke skjønner hva vi skal med den, men da skal vi huske på at årsaken til at vi ikke skjønner hensikten med dagen er at tidligere generasjoner kvinner allerede har "brøytet vei" for oss norske/skandinaviske kvinner i vårt samfunn!

Men, det er viktig at vi er med å markerer dagen selv om vi føler vi er likestilt mennene våre i samfunnet! -Fordi vi har mange invandrerkvinner i landet vårt som fremdeles sliter med kvinnesynet som var i kulturen de ble født og/eller oppvokst i. -Fordi det fremdeles er svært, svært mange land i verden hvor kvinner ikke kan leve like fritt i samfunnet likestilt mennene, ikke kan ta den samme utdannelsen og ha de samme verv og posisjoner i samfunnet og næringslivet som menn. -Fordi det fremdeles finnes menn som tror på at de er mere verdt enn sin livspartner. -Fordi det fremdeles finnes gutter om oppdras til å tro at søstrene hans er mindre verd fordi de er jenter.

Menn er selvfølgelig svært verdifulle - vi elsker jo mennene i livene våre; pappaer, bestefedre, sønnene våre o.s.v. - men poenget er at de er ikke mere verdt enn jentene/kvinnene. Det at de er menn gjør dem ikke til bedre ingeniører, bedre arkitekter, bedre leger, bedre advokater, bedre sjåfører, bedre styreformenn eller bedre sjefer! Men det finnes dessverre menn som faktisk tror det den dag i dag, også i Norge.

Bestefar var en av dem som mente alle mennesker er likestilte. Han var i det heletatt en helt vidunderlig person; kunnskapsrik, snill, tålmodig, alltid i godt humør og satte umåtelig stor pris på hverdagen og alle de små enkle ting i livet. "Ny dag, nye muligheter!", -det var bestefar, i et nøtteskall! :))

Han var opptatt av at alle barn på sin egen måtte måtte lære å genuint elske bøker, og sa at leseglede, kunnskap og utdannelse var det aller viktigste i livet. Med kunnskap er alt annet i livet innen rekkevidde, sa han med stor entusiasme og innlevelse fra jeg var bittebitteliten.

Han var opptatt av at vi alle måtte respektere naturen, livet og andres meninger. Han snakket alltid om hvor viktig det var å ta vare på seg selv, sørge for regelmessig trening og nok søvn, få i seg nok grønnsaker og vitaminer! :)) Men han var kanskje enda mere opptatt av betydningen av det å alltid ha troen på seg selv, aldri gi opp og hvor viktig det er å beholde humøret og humoren også i motgang!

Han var en svært sosial og godt likt mann med stor interitet, han skrev bøker, men når han hadde tid til det vet jeg sannelig ikke, for han hadde meg og naboungene, tilreisende historikere, gamle onkler, tanter og ungdommer på besøk hele tiden har jeg inntrykket av! Visst nok ikke de siste årene av sitt liv, da han begynte å bli syk trakk han seg tilbake, men før den tid. Humøret, engasjementet og interessen for verden og omgivelsene rundt seg beholdt han likevel helt til slutten.

Bestefar var selv en sterk mann og hadde helt fra jeg var bitte liten veldig fokus på at jeg aldri måtte la andre få lov til å definere hvem jeg er, eller fortelle meg hva jeg kan/ikke kan klare. Han bygde mennesker, og han bygde kvinner med tro på egen kunnskap og ferdighet! Det er jeg svært takknemlig for i voksen alder! Han betød alt for meg som var veldig sjenert og innesluttet da jeg var liten. Han var kanskje den som var aller mest stolt da jeg ble invitert til Skattedirektoratat for å holde kurs i organisering av informasjonsprosjekter for alle landets kemnere og ligningssjefer i en alder av 26 år :) Jeg husker jeg stod på "talerstolen" med en mikronon festet til brystlommen på skjorten, trakk pusten for å snakke og holdt nesten på å besvime da jeg hørte at pusten min hørtes over alle høytalerne i det svære lokalet! Da tenkte jeg på store, kloke, snilleste bestefar, og all nervøsitet gikk med ett over.

Bestefar ble enkemann i ung alder, og det å vaske, lage middag og bake kaker falt han helt naturlig. Noen av mine beste minner om bestefar er nettopp våre kakebakedager! :)) Jeg var kanskje 4-5 år gammel da vi begynte med "kakebakedager". Vi fant en oppskrift som så god ut, og så lagde vi den. Det ble alltid en masse søl da vi bakte, men bestefar bare lo og sa at det fikk så være bare kaken ble god! Han bakte, jeg pyntet, og så spiste vi! ;))

Viktigheten av det å leve sakte, og leve nå, var også noe bestefar var veldig opptatt av! Bestefar elsket å lese og skrive, men han var - som jeg - et utpreget sommermenneske som elsket havet, å svømme, varme fine sommerdager og det å stelle og stulle i hagen og i drivhuset. Det var tanken på havet, sommer, sol og den drømmen om et hus på den franske riviera eller i Italia som gjorde at jeg måtte innom Coastal Living sine sider i ettermiddag!

Drømmer er viktige å ha, men for å realisere drømmene holder det ikke å dagdrømme, man må også planlegge, konkretisere! Men utfordringen er at det svært, svært ofte er finansiering av planene (drømmene) som er synes nærmest umulig. Jeg er en av dem som tror 100% på den noe utslitte klisjéen "Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengere tid!" ;))

Pr. i dag har jeg ingen anelse om hvordan vi skal kunne finansiere drømmen om et eget feriehus i Italia eller Frankrike. Vi har heller ikke konkretisert planene våre enda. Skal vi ha et lite hus eller en leilighet? I en by eller litt utpå landet? Nært stranden eller basseng?

Husene er billigere et stykke unna havet, men jeg har jo lyst til å i hvertfall se havet fra feriehuset. Har vi basseng trenger vi ikke bo helt nært havet. Skal vi bo et stykke utenfor får vi basseng, men da trenger vi jo å ha en feriebil på stedet, og med den bør vi ha en garasje? Et privat basseng krever at vi er der noen ganger hver måned... Hva med sikkerheten med tanke på innbrudd m.m. i en ubevoktet, ofte ubebodd, villa? Det er kanskje mere for oss å ta oss til i nærheten av en by. Men med en liten leilighet med en liten terrasse i en by må vi gå til stranden hver dag for å bade og sole oss. Kanskje er det mere avslappende med eget feriehus, en privat liten hageflekk, eget lite basseng... Men jeg kan reise alene noen dager til en leilighet i en by, f. eks. Nice, hvis vi har en leilighet der.. kommer jeg til å orke det hvis jeg skal reise til en egen villa et stykke utenfor byen alene? Hvordan er det med vedlikehold av et privat basseng når vi ikke er der? Hvordan er fellesutgiftene i en leilighet kontra kommunale avgifter m.m. på en villa?

En større bolig utenfor byen gjør det mulig for ungene å ha med venner når vi reiser til Frankrike. I byen får man 30 kvadrat uten basseng og en liten terrasse for 2 millioner. Noen mil lenger inn i landet får man en leilighet med fellesbasseng for den prisen. En leilighet i et leilighetskompleks med felles bassengområde, heis og vaktmester er unektelig tryggere og mere lettvint, men et privat basseng er privat... Enda lenger inn i landet får man en fin villa med basseng for 3 mill. Men hvor skal vi få 3 mill. fra?! Hva med 2? 1 million vil være vanskelig nok å finansiere. Vi må legge en plan for hva vi egentlig er på utkikk etter og hva som er realistisk og, ikke minst, en plan for hvordan i all verden vi skal finansiere feriehus-drømmen vår. Det er mange uavklarte spørsmål, og jeg har en lang liste punkter jeg må avklare hva angår eiendomsmeglere, avgiftsregler m.m. i Frankrike. Det er som da vi tok fatt på huset føler jeg. De fleste sukket oppgitt på våre vegne og lurte på hva i all verden det var vi tenket på! Vi starter på "bar bakke" når det gjelder Frankrike-planene våre også, men dette skal vi gjøre, vi må bare finne ut hvordan!

Bestefar ville ha elsket alle fargene, lydene, smakene, havet, blomstene, maten, vinen, den evigblå himmelen og varmen i Frankrike. Han var aldri i Frankrike, men hadde han dratt dit som enkemann for 30-40 år siden tror jeg ikke han hadde kommen hjem igjen! Alt et sommermenneske kan begjære finnes i Frankrike! Jeg er glad han ikke kjente Frankrike, glad han ikke reiste dit og ble der, glad han ble hos oss, men samtidig så kan jeg ikke la være å tenke på at både Italia og Frankrike er noe han absolutt skulle ha opplevd før han døde. Han hadde passet perfekt inn der blant andre livsnytere som skrev, malte, leste, blant kulturarrangementer og kulinariske opplevelser, i solen, ved havet, men stråhatten og stokken sin :))

På den annen side visste han jo heldigvis heller ikke hva han gikk glipp av. Han stod også nær familien sin og vennene sine, så han hadde nok kanskje ikke blitt der lenge uten oss. Han kjempet også for Norge under krigen og elsket dette landet til tross for lange vinterer, så mest sannsynlig hadde han nok bedt meg tenke meg grundig og minst 7 ganger om før jeg river familien opp med roten og flytter oss til Frankrike! Vi har det jo godt i Norge på alle måter hvis man ser bort fra den lange, kalde vinteren og det "noe" ustabile norske sommerværet! Jeg ser pr. i dag ikke for meg å flytte til Frankrike, men eie en sommerbolig der slik at det står meg/oss fritt å reise dit som "værflyktning" når vi måtte ønske det: Så ofte jeg og/eller vi vil, og med mulighet for å bli der i lange perioder uten at det koster oss en formue i hotellrom-leie. Vi ønsker oss rett og slett en "hytte", bare at "hytta" vår skal ligge på den franske riviera, -ja det eller i Italia! Vi får se! :))

Forestill deg å kunne starte dagen med en god frokost og en stor kopp Café au Lait på denne terrassen, mens du ser ut over det turkise havet, hører palmebladene rasle svakt i den milde somervinden, fuglene kvitre. Forestill deg å få lov til å avslutte dagen med et glass god vin på denne terrassen mens du ser på solnedgangen, havet og hører lysen av sikader og sirissene i trærne. Soloppvarmede barføtter på varmt steingulv. Nyvasket hår som tørker i den varme sommervinden. Jo jeg kan i hvertfall se det heeelt klart for meg, føle det, smake det, høre det, kjenne den varme vidunderlige sommerbrisen heeelt hit! ;)

Kanskje er det mest av alt det fantastiske lyset og fargene på rivieraen som lokker! Hjemme hos oss er det mye hvitt, lyslys grått og lyslysbeige, men i vår har jeg for alvor gått inn for å få noen spreke middelhavsfarger inn i interiøret sammen med det det lyse lette. -Herlige farger, men det må ikke bli for mye av dem, ettersom da blir det fort tungt og rotete. Turkise- og aquagrønne farger er mine favoritter! Farger som havet og skoddene på det øverste bildet! :))

Dersom jeg skulle bygd et nytt hus i dag, skulle huset aller helst hatt utsikt utover havet, aller helst middelhavet og i tre himmelretninger (hi, hi, ja den tomten blir sikkert billig! ;)) Det hadde ikke holdt å se utover et vann, sett deler av en fjord, en hel fjord, utover det vakreste landskap med fjorder og fjell, nei - det skulle vært havet og aller, aller helst Middelhavet! Det verste jeg vet er kulde og vind, så her hjemme i Norge er det kanskje ikke så kjekt med havutsikt når det stormer som verst vinterstid? Eller er det det?

Selv bor jeg i en by ved en fjord som så veldig mange andre i dette landet, og det eneste stedet jeg noensinne har bodd uti havgapet var helt nede i fjærsteinene i Svolvær! DET stedet er ikke for værpuslinger som meg, det kan jeg skrive under på! :D Lofoten er helt klart ett av verdens vakreste steder om sommeren og en stor samling av noen av verdens hyggeligste mennesker bor også der, men du verden for et værhardt sted om vinteren når havstormen står rett inn imot land! Istappene hang fra takrennene i 45 graders vinkel!! Fasinerende sted også vinterstid, men ikke noe blivende sted for meg. Jeg ble der oppe et lite år før jeg rømte sørover igjen! ;)

Nei isdekte blankpolerte gangveier er ikke noe for meg! Ikke kulde og snø heller. Jeg tenkter bare oftere og oftere på hvor fint det hadde vært å kunne rømme til vårt eget sommerhus på rivieraen noen måneder hver sommer, og i høstferien, og i vinterferien... og i påsken, kanskje i romjulen, pluss en 10-12-14 langhelger i året og.., ja dere forstår? ;))) Jeg kunne virkelig ha tenkt meg en slik permanent evakueringsplan, -et sted jeg kunne rømme til med eller uten resten av familien med jevne mellomrom når vinteren prøver sågodt den kan å ta livet av meg, motet fra meg. Jeg vet ikke om det skyldes alderen eller revmatismen, men de siste par vinterene har vært helt grusomme! Jeg drømmer om sol og sommer, trives slettes ikke utendørs i kulden uansett hvor mye jeg kler på meg og føler meg litt som fange i eget hus! Nå trives jeg heldigvis veldig godt hjemme og innendørs, men det hadde vært hyggelig å kunne være mere utendørs, å kunne gå turer o.s.v. også i vinterhalvåret! I vinterhalvåret går jeg kun ut når jeg må! Jeg som tidligere var en "YESSS-påske!!! Nå skal vi på hytta å virkelig kose oss og gå på ski 10 timer hver dag! Iiiii som jeg gleder meg!!!"-person...???? Ja slik hørtes jeg ut! :DD Vi endrer preferanser hele livet har jeg lest et sted, men jeg mistenker at jeg kanskje er et ekstremtilfelle, hi, hi! ;))

Et feriehus på den franske riviera er slettes ikke umulig, det krever bare nøye planlegging, en framdriftsplan, budsjetter og forberedelser. Økonomisk fremstår prosjektet som umulig pr. i dag, men det gjorde også husprosjektet vårt for 15 år siden! Mens vi forsøker å konkretisere planene våre, leser vi fransk! ;)) Store som små hører på CDer/franskkurs alle ledige stunder. Jeg har tross alt kunnet språket sånn middels godt tidligere (I dag forstår jeg stort sett hva de sier og kan lese det meste, men mangler ord når jeg selv skal snakke språket...), så for meg blir det kanskje lettere enn for min kjære, men vi skal nok lære oss fransk alle sammen hjemme hos oss bare vi bestemmer oss for det! Vi trenger ikke å kunne fransk for å oppholde oss i Frankrike, men det er en klar fordel! ;)

Denne fiolettfargen på skoddene på bildet nederst i dette innlegget er den eneste rosa/rødlige/lilla-faren jeg liker av det enorme rød-rosa-lilla fargespekteret i verden, i tillegg til den lyslys blålilla fargen som finnes på blomstene på de minst 70 år gamle "ekte" syrinsortene. Denne fiolettfargen er en kald "rosafarge" med mye blått i, og det forklarer nok saken ;) Blålige rosa/lillatoner, og også støvfargede utgaver av disse kan være vakre som krydderfarger i interiøret og gjerne i kombinasjon med turkis og aqua-grønne farger. Se denne fargekombinasjonen da?! Helskjønn!

Dette innlegget ble veldg rotete og kaotisk og reflekterer vel egentlig ganske godt hvordan jeg har følt meg i dag...: Kaotisk og rotene! :)) Hodet er fullt med tanker, idéer og visjoner, fullt med vakre minner om bestefar, fullt med sorg over at han er borte, fullt med glede og takknemlighet over all den glede, kjærlighet og kunnskap han ga oss. Fullt med spørsmål. Fullt med lengsel etter sommer, grønne blader, fargerike blomster, duften av krydder, smaken av jordbær, varmen fra solen, synet av det store turkise havet, brusende bølger, varm sand mellom tærne! Jeg håper jeg våkner med et litt klarere hode i morgen! Trøsten er av det snart blir vår her hjemme i Norge også, for i kveld regner det noe voldsomt ute! Noen dager til med dette været så blir vi kvitt snøen og går en tidlig vår i møte! Jeg krysser fingrene for joggesko og sykkelføre for store og små på tørre veier i god til før påske! ;)) De som savner snøen får bare ta med seg skiene og reise til det mye omtalte "Påskefjellet"! :O)

Flere fantastiske stemningsbilder og mer inspirasjon til uterommet finner du her: Coastal Living.

Ha en riktig fin ny dag i morgen! Ny dag, nye muligheter! ;))

Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.