
Det er 8. mars og nøyaktig 1 år siden kanskje den viktigste personen i min oppvekst døde, -min kjære bestefar. Alle sier "Gratulerer med dagen!" til meg i dag, og de gjør det selvfølgelig fordi det er 8. mars, jeg er kvinne og det er Kvinnedagen i dag, men Kvinnedagen for meg vil for all fremtid være den dagen da min kjære bestefar døde.
Bestefar hadde tro på alle mennesker, uansett kjønn, farge, religion, legning, bakgrunn. Han ville blitt 98 år til sommeren og man skulle kanskje da tro at har var av "gammeltypen", -en slik som ikke kunne lage mat eller vaske hus, en som mente kvinner skulle være hjemme å passe barna, at sertifikat er for menn o.s.v., men det var han så absolutt ikke! Bestefar var en kvinneforkjemper så god som noen! :))
8. mars ble markert i Norge for første gang i 1915, og dette er en dag hvor kvinners situasjon og posisjon i samfunnet skal settes på dagsorden! I Norge er det mange som fnyser av denne dagen og ikke skjønner hva vi skal med den, men da skal vi huske på at årsaken til at vi ikke skjønner hensikten med dagen er at tidligere generasjoner kvinner allerede har "brøytet vei" for oss norske/skandinaviske kvinner i vårt samfunn!

Menn er selvfølgelig svært verdifulle - vi elsker jo mennene i livene våre; pappaer, bestefedre, sønnene våre o.s.v. - men poenget er at de er ikke mere verdt enn jentene/kvinnene. Det at de er menn gjør dem ikke til bedre ingeniører, bedre arkitekter, bedre leger, bedre advokater, bedre sjåfører, bedre styreformenn eller bedre sjefer! Men det finnes dessverre menn som faktisk tror det den dag i dag, også i Norge.
Bestefar var en av dem som mente alle mennesker er likestilte. Han var i det heletatt en helt vidunderlig person; kunnskapsrik, snill, tålmodig, alltid i godt humør og satte umåtelig stor pris på hverdagen og alle de små enkle ting i livet. "Ny dag, nye muligheter!", -det var bestefar, i et nøtteskall! :))

Han var opptatt av at vi alle måtte respektere naturen, livet og andres meninger. Han snakket alltid om hvor viktig det var å ta vare på seg selv, sørge for regelmessig trening og nok søvn, få i seg nok grønnsaker og vitaminer! :)) Men han var kanskje enda mere opptatt av betydningen av det å alltid ha troen på seg selv, aldri gi opp og hvor viktig det er å beholde humøret og humoren også i motgang!
Han var en svært sosial og godt likt mann med stor interitet, han skrev bøker, men når han hadde tid til det vet jeg sannelig ikke, for han hadde meg og naboungene, tilreisende historikere, gamle onkler, tanter og ungdommer på besøk hele tiden har jeg inntrykket av! Visst nok ikke de siste årene av sitt liv, da han begynte å bli syk trakk han seg tilbake, men før den tid. Humøret, engasjementet og interessen for verden og omgivelsene rundt seg beholdt han likevel helt til slutten.

Bestefar ble enkemann i ung alder, og det å vaske, lage middag og bake kaker falt han helt naturlig. Noen av mine beste minner om bestefar er nettopp våre kakebakedager! :)) Jeg var kanskje 4-5 år gammel da vi begynte med "kakebakedager". Vi fant en oppskrift som så god ut, og så lagde vi den. Det ble alltid en masse søl da vi bakte, men bestefar bare lo og sa at det fikk så være bare kaken ble god! Han bakte, jeg pyntet, og så spiste vi! ;))

Drømmer er viktige å ha, men for å realisere drømmene holder det ikke å dagdrømme, man må også planlegge, konkretisere! Men utfordringen er at det svært, svært ofte er finansiering av planene (drømmene) som er synes nærmest umulig. Jeg er en av dem som tror 100% på den noe utslitte klisjéen "Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengere tid!" ;))
Pr. i dag har jeg ingen anelse om hvordan vi skal kunne finansiere drømmen om et eget feriehus i Italia eller Frankrike. Vi har heller ikke konkretisert planene våre enda. Skal vi ha et lite hus eller en leilighet? I en by eller litt utpå landet? Nært stranden eller basseng?
Husene er billigere et stykke unna havet, men jeg har jo lyst til å i hvertfall se havet fra feriehuset. Har vi basseng trenger vi ikke bo helt nært havet. Skal vi bo et stykke utenfor får vi basseng, men da trenger vi jo å ha en feriebil på stedet, og med den bør vi ha en garasje? Et privat basseng krever at vi er der noen ganger hver måned... Hva med sikkerheten med tanke på innbrudd m.m. i en ubevoktet, ofte ubebodd, villa? Det er kanskje mere for oss å ta oss til i nærheten av en by. Men med en liten leilighet med en liten terrasse i en by må vi gå til stranden hver dag for å bade og sole oss. Kanskje er det mere avslappende med eget feriehus, en privat liten hageflekk, eget lite basseng... Men jeg kan reise alene noen dager til en leilighet i en by, f. eks. Nice, hvis vi har en leilighet der.. kommer jeg til å orke det hvis jeg skal reise til en egen villa et stykke utenfor byen alene? Hvordan er det med vedlikehold av et privat basseng når vi ikke er der? Hvordan er fellesutgiftene i en leilighet kontra kommunale avgifter m.m. på en villa?

Bestefar ville ha elsket alle fargene, lydene, smakene, havet, blomstene, maten, vinen, den evigblå himmelen og varmen i Frankrike. Han var aldri i Frankrike, men hadde han dratt dit som enkemann for 30-40 år siden tror jeg ikke han hadde kommen hjem igjen! Alt et sommermenneske kan begjære finnes i Frankrike! Jeg er glad han ikke kjente Frankrike, glad han ikke reiste dit og ble der, glad han ble hos oss, men samtidig så kan jeg ikke la være å tenke på at både Italia og Frankrike er noe han absolutt skulle ha opplevd før han døde. Han hadde passet perfekt inn der blant andre livsnytere som skrev, malte, leste, blant kulturarrangementer og kulinariske opplevelser, i solen, ved havet, men stråhatten og stokken sin :))

Forestill deg å kunne starte dagen med en god frokost og en stor kopp Café au Lait på denne terrassen, mens du ser ut over det turkise havet, hører palmebladene rasle svakt i den milde somervinden, fuglene kvitre. Forestill deg å få lov til å avslutte dagen med et glass god vin på denne terrassen mens du ser på solnedgangen, havet og hører lysen av sikader og sirissene i trærne. Soloppvarmede barføtter på varmt steingulv. Nyvasket hår som tørker i den varme sommervinden. Jo jeg kan i hvertfall se det heeelt klart for meg, føle det, smake det, høre det, kjenne den varme vidunderlige sommerbrisen heeelt hit! ;)



Selv bor jeg i en by ved en fjord som så veldig mange andre i dette landet, og det eneste stedet jeg noensinne har bodd uti havgapet var helt nede i fjærsteinene i Svolvær! DET stedet er ikke for værpuslinger som meg, det kan jeg skrive under på! :D Lofoten er helt klart ett av verdens vakreste steder om sommeren og en stor samling av noen av verdens hyggeligste mennesker bor også der, men du verden for et værhardt sted om vinteren når havstormen står rett inn imot land! Istappene hang fra takrennene i 45 graders vinkel!! Fasinerende sted også vinterstid, men ikke noe blivende sted for meg. Jeg ble der oppe et lite år før jeg rømte sørover igjen! ;)
Nei isdekte blankpolerte gangveier er ikke noe for meg! Ikke kulde og snø heller. Jeg tenkter bare oftere og oftere på hvor fint det hadde vært å kunne rømme til vårt eget sommerhus på rivieraen noen måneder hver sommer, og i høstferien, og i vinterferien... og i påsken, kanskje i romjulen, pluss en 10-12-14 langhelger i året og.., ja dere forstår? ;))) Jeg kunne virkelig ha tenkt meg en slik permanent evakueringsplan, -et sted jeg kunne rømme til med eller uten resten av familien med jevne mellomrom når vinteren prøver sågodt den kan å ta livet av meg, motet fra meg. Jeg vet ikke om det skyldes alderen eller revmatismen, men de siste par vinterene har vært helt grusomme! Jeg drømmer om sol og sommer, trives slettes ikke utendørs i kulden uansett hvor mye jeg kler på meg og føler meg litt som fange i eget hus! Nå trives jeg heldigvis veldig godt hjemme og innendørs, men det hadde vært hyggelig å kunne være mere utendørs, å kunne gå turer o.s.v. også i vinterhalvåret! I vinterhalvåret går jeg kun ut når jeg må! Jeg som tidligere var en "YESSS-påske!!! Nå skal vi på hytta å virkelig kose oss og gå på ski 10 timer hver dag! Iiiii som jeg gleder meg!!!"-person...???? Ja slik hørtes jeg ut! :DD Vi endrer preferanser hele livet har jeg lest et sted, men jeg mistenker at jeg kanskje er et ekstremtilfelle, hi, hi! ;))

Denne fiolettfargen på skoddene på bildet nederst i dette innlegget er den eneste rosa/rødlige/lilla-faren jeg liker av det enorme rød-rosa-lilla fargespekteret i verden, i tillegg til den lyslys blålilla fargen som finnes på blomstene på de minst 70 år gamle "ekte" syrinsortene. Denne fiolettfargen er en kald "rosafarge" med mye blått i, og det forklarer nok saken ;) Blålige rosa/lillatoner, og også støvfargede utgaver av disse kan være vakre som krydderfarger i interiøret og gjerne i kombinasjon med turkis og aqua-grønne farger. Se denne fargekombinasjonen da?! Helskjønn!

Flere fantastiske stemningsbilder og mer inspirasjon til uterommet finner du her: Coastal Living.
Ha en riktig fin ny dag i morgen! Ny dag, nye muligheter! ;))
Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.

2 kommentarer:
Det gjorde godt å lese bloggen din idag.
Klem tilbake.
Så flott innlegg du har her om din kjære bestefar, deres drømmer om feriehus og farger du elsker (de fargene liker jeg og).
Så heldig bestefar var som hadde deg.
Gratulerer med dagen på etterskudd.
Klem Ingunn
Legg inn en kommentar