En sjelden gang kan man ha flaks å komme over en auksjon eller et loppefunn som ingen skjønner verdien av! :)) Det skjedde med meg da jeg var bare 15-16 år gammel, mine tippoldeforeldres gård - hvor min oldemor vokste opp - skulle selges, og alt innbo skulle auksjoneres bort. Gården måtte selges fordi min oldemors bror, Ingvald, som overtok gården døde (nesten 100 år gammel), hans kone døde mange år tidligere, og de fikk dessverre aldri noen barn.
Jeg var for ung til å kjøpe hus, ellers hadde jeg kanskje prøvd meg på hele gården, for allerede den gang var jeg veldig begeistret for gamle ting. Jeg hadde imidlertid råd til bl. a. noen gamle bilder/rammer, ingen andre bød på dem, så jeg fikk dem alle sammen (8-10 stykker, husker ikke nøyaktig antallet) for bare et par hundrelapper. Bestefar var med meg på auksjonen og snilleste pappa kom og hentet oss og rammene med bil og henger, selv om han kanskje tenkte at nå hadde tenåringsdatteren hans blitt helt "knapp"! :)) På den tiden gikk jo alle rundt i digre rosa dunjakker, Levis 501 bukser, hadde brusete permanent og digget sjakkruter, rosa plastikk, furu og speilfliser i interiøret (80-tallet ;)), og her kom jeg slepende med et lass eldgamle, råskitne, delvis ødelagte trerammer med vannskadet innhold, krøllete bakplater og bunglete glass! ;))
De gamle rammene ble grundig vasket, bakplatene erstattet med nye og rammene har vært med meg siden. På hybler og i leiligheter i studietiden, og hit til huset vårt etterpå. De hang på veggen i stuen vår før vi bygde nystuen, men jeg syntes de var for harde i fargene for nystuen og de har derfor stått gjemt/lagret i et rom i mange år nå.
Jeg har nå hentet dem frem igjen og ser frem til å få enda mer kontraster inn i interiøret i stuen. Jeg tenkte de skulle få plass på veggen over trappen i stuen (som fører ned til lekerommet), -du ser deler av den veggen på bildet nederst i dette blogginnlegget.
Det mest sjarmerende av alt med slike gamle bilderammer er glasset synes jeg! Glasset i 100-200 år gamle rammer er som i gamle vinduer, det er litt svakt grønnlig ofte, ruflete/bunglete med en "bølgete" overflate, gjerne med noen bittesmå luftbobler inne selve glasset hist og her, og det reflekterer lys på en helt spesiell måte! Jeg har gjort disse to bildene litt mørkere for at du skal se refleksjonene bedre. Rammene ligger på gulvet, og ser du lysekronen som henger i taket speile seg i glasset? Ser du hvordan speilbildet forvrenges på en måte? Rette linjer er ikke rette lenger når de speiler seg i gammelt glass som dette, og gammelt glass er krystallklart, nærmest gnistrende blankt! Nytt glass ser nesten litt plastaktig ut i forhold. Åh jeg bare elsker slikt eldgammelt glass! Det har en helt egen sjel, sjarm, karaktér! ;)
Det er veldig vanskelig å få tak i slikt ekte skikkelig gammelt glass. Fordi det er veldig skjørt har det naturlig nok vanskelig for å overleve mange generasjoner, men disse rammene hang i "finstuen" på én og samme gård i over hundre år og overlevde derfor heldigvis. Du kan fra tid til annen finne rammer med gammelt glass på loppemarkeder og hos brukthandeler, bare se nøye etter, ofte vet ikke de som selger dem hva det er de selger, og da kan du gjøre et skikkelig antikvitets-kupp! ;)
Her ser du refleksjonen fra lysekronen i et vanlig glass. Refleksjonen er mere korrekt, mer som et speilbilde, og ikke så spennende som i det gamle synes jeg! ;)
Her på bildet nedenfor ser du noe av det som nå skal opp på veggen over trappen. De to sorte rammene med gullkant er de som er eldgamle. De tre koksgrå med smal gullkant på dette bildet har jeg nylig malt, -de var tidligere helt gullfarget og for "pyntelige" til den veggen og de litt røffe litografiene jeg nå har satt inn i rammene.
For ordens skyld: Litografiene er av nyere dato, alle tre er av norske kunstnere: Det øverste i midten er laget av Elisabeth Ree, det nede til venstre er av Tone Dietrichson, det nede til høyre er av Bård Solhaug. De bildene som er i de gamle rammene er postere som jeg kjøpte ved et museumsgalleri i Italia da jeg var 18 år. De har "kun" affeksjonsverdi, jeg bare elsker det sorte bildet av Modigliani, -det var den aller første kunstposteren jeg kjøpte noensinne. En av de første var også denne Harlequinen av Picasso.
Når du skal lage en bildecollage på en vegg kan det være lurt å legge bildene på gulvet først for å arrangere dem. Mål først veggplassen du har til rådighet og legg deretter bildene utover en tilsvarende gulvflate/areal. Da ser du hva som visuelt fungerer og hva som ikke fungerer, og kan justere rekkefølgen og avstandene mellom dem før du begynner å skru i veggen:
De to nederste bildene blir hengende i en høyde på veggen som gjør at de kan falle ned dersom noen ved et uhell slår de med et leke-lasersverd eller lignende, derfor har jeg valgt Plexi-glass i disse to rammene. Plexiglass vil i verste fall revne hvis de faller ned eller slås på, ikke knuses, og det synes i hvertfall jeg er kjempeviktig her over trappen. (Grøss og gru, tenk om noen skulle falle ned trappen sammen med en stor knuselig glassflate...) Lexan er mye dyrere, men er også bortimot uknuselig, vi har Lexan i glassveggen over lekerommet, i en del vitrineskapdører i stuen m.m., men her konkluderte vi med at tynnere plexi var det gunstigste dersom bildene + et menneske skulle falle ned trappen samtidig... Hjørnene på Lexan er nemlig sylskarpe og sterke, og selve bilderammene er ikke veldig solide hvis de faller ned... Tynnere Plexi vil rett og slett bøyes om det får vekt på endene, og det er derfor mindre fare for at glasset vil kunne skade noen.
Jeg skal i tillegg til disse bildene bl. a. ha en arkitekttegning/teknisk tegning i størrelse A0 (+ kant) opp på denne veggen. Det er hustegningen vår. Jeg må bare justere tegningen litt først, for terrassen vi bygde i sommer ble litt annerledes enn først planlagt, og hustegningene som vi fikk overført til lerret for noen år siden er plutselig ikke korrekte lenger (kremt...)... ;))
Flere bilder fra denne delen av stuen vår, "skrivehjørnet", og det himmelblå skrivebordet finner du: HER.
Ha en fin dag, -endelig, endelig er det fredag igjen! :0)
Klem, Ann,
Interiørbloggen Glassveranda.
Følg gjerne Glassveranda på Facebook for regelmessig påfyll av inspirasjon til hus, interiør og uterom:
3 kommentarer:
Så forutseende du var, kjempefine rammer.
Det med å henge opp bilder sliter jeg med hver gang, når jeg malte stuen i sommer malte jeg over stiftene på familieveggen i steden for å sparkle og begynne på nytt. Alle rammer er jo ikke like så det å få de i lik høyde er også en utfordring.
Ha en god helg, klem Laila.
Smarte deg da. Enig med litt mer kontraster om dagen. Er nå glad vi ikke valgte alt i hvitt. Nå blir det sofabord-jakt her. Takk for fin inspirasjon hos deg. Gråbrunt bord malte jo du selv?
God helg Ann.
Klem Ingunn
Vilken underbar halloween inspiration! Trevlig helg önskar jag dig. Kram Johanna
Legg inn en kommentar